Stavanger Aftenblad, Pluss 10. september 2004

                
Spor i åkeren

Kornsirkler fascinerer entusiastene og ergrer skeptikerne.
Vi ble med Eva Brekkestø på sirkeljakt i England.


TEKST:  Ann Mari Gregersen

FOTO:   Pål Christensen


 

 

 

Trolig har sirkelfenomenet røtter tilbake til 800-tallet

 


Eva bruker minst en time i hver ny sirkel. Den skal studeres inngående og fotograferes fra
alle kanter.

 


- Mange ser på oss som tullinger. 

    

Eva Brekkestø er veldig klar over at hennes spesielle interesse medfører lett hoderisting og vridde smil. Men hun er
forelsket og bryr seg ikke.

 

Det er lørdag. Vi har vært en time i Wiltshire-fylket sørvest for London, og har allerede sett vår første kornsirkel. Men
vi slipper ikke inn. Bonden er en av de sinte og har satt opp et skilt. Det etterlater ikke tvil om at han mener alvor med
å anmelde de som måtte prøve seg på å ta kornet nærmere i ettersyn.

– Kom igjen. Vi skal opp på Silbury Hill. Det er egentlig ikke lov å gå opp på den 5500 år gamle trappepyramiden, men
derfra ser vi sirkelen godt, sier Eva og forserer den låste porten.

Eva tar smilende imot oss og har laget et guidekjør uten like. Men det vil bli avbrutt hvis hun får melding om en fersk sirkel
på sin svarte mobil. Foreløpig er den stille.

 

Det er ikke den høye tynne damen, kledd i blå Fjellrävenbukse, kortermet rosa skjorte og pannebånd, bevæpnet med
rumpetaske og vann.

 

Hun øser av kunnskapen sin, og lærer oss om jordens energilinjer, gamle fortidsminner eldre enn pyramidene, engelsk
historie.
Vi går opp en ås og ned en ås, vi ser flere kornsirkler som kom for dager siden. Eva går som en general og snakker som
en evighetsmaskin.

 

– Avebury, som vi er i nå, er en gigantisk steinsirkel, 500 år eldre enn Stonehenge og 14 ganger så stor. Men det lærer vi
ikke om på norsk skole, sier Eva.

 

Eva er ikke lei seg for at vi foreløpig bare ser på gamle sirkler. Hun har sett 14 så langt på to av sin tre uker lange ferie. Hvert
år siden 2000 har hun lagt tre av sine friuker fra lærerjobben til England, Wiltshire og Avebury.

 

– Jeg ble hektet i 1999, jeg satt på trikken og leste et blad da jeg så bilde av en kornsirkel. Det bare klikket for meg, det var
som en voldsom forelskelse. Sirkelen snakket til meg.

 

Så dypt stikker interessen at hun nå til høsten kommer med Skandinavias første bok om kornsirkler. Familien er blitt interessert
litt etter litt. I sommer kommer for første gang mannen, Norwegian Wood-sjef Sten Fredriksen, og datteren ned.

 

Trolig har sirkelfenomenet røtter tilbake til 800-tallet. Et brev skrevet av en prest til biskopen i Lyon indikerer det. Han fortvilet
over at soknebarna drev med djeveldyrkelse i sirkler av nedlagt korn. Så dukker beretningene opp i flere skriftlige kilder fra
1500-tallet og frem til i dag. Særlig er det mange i området mellom Stonehenge og Avebury, men de finnes i hele verden.
Fenomenet fikk stor oppmerksomhet da filmen ”Signs” med Mel Gibson kom for to år siden.

 

Andre blir ikke fullt så forelsket.

- Vi vet at mange er laget av spøkefulle mennesker. Dette er avslørt blant annet i England. Generelt er det slik at når folk
oppdager merkelige fenomener, vil mange lete etter over-naturlige forklaringer. Nøyere vitenskapelige studier vil som regel gi
naturlige forklaringer, som i seg selv kan være meget interessante, sier stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved institutt for
teoretisk astrofysikk ved universitetet i Oslo.

 

Det er godt ut på lørdags ettermiddag, og Evas mobil er tyst.

 

Det er viktigste bindeleddet til resten av croppiene, som kornsirkel-fansen heter. Før var det en kafé som varslet om de siste
sirklene, men den er ikke så aktiv lengre.

 

Vi drar til The Barge Inn, en typisk engelsk pub midt på landsbygda, akkurat slik som du ser på krim på tv. Denne har derimot
et eget kornsirkelrom der croppiene samles.

 

Vi bestiller lasagne og friterte scampi, som har sett sine bedre dager. Det har ikke damen ved bordet vi setter oss ned med.
Sylvie Demedfort-Dunne er en kvinne i femtiårene. Hun er holist, massør, refleksologi- og krystallterapeut. Kornsirkler liker
hun også.

 

– Men man må være forsiktig hvem man snakker med disse tingene om, sier hun og ler godt.

 

Michael Tyler og hunden Bess sier ikke så mye. Han har seilt opp fra Devon med kanalbåten sin for kvelden.

 

– Jeg tror noen er menneskelaget, men kanskje ikke alle?

 

Eva er ikke like begeistret for alle som går her.

– Det er folk fra London, som prøver å forvirre oss. De sitter i sirklene med lommelykt og når det kommer folk inn, sier de «oi,
jeg glemte lommelykta mi, det var jeg som lagde sirkelen.» Vi vet det som regel er oppspinn og unngår dem.

 

I et lite røyklagt, gult rom bak baren er det fotografier av årets sirkler på veggene, og kart som viser hvor de nyeste er. Det er
en salig blanding av eldre og unge, og mange hunder. I hjørnet sitter Phil Dee fra Irland og viser frem et bilde.

 

– Jeg tok det av kona i går og da jeg fremkalte det, så jeg denne sirkelen med en corona utenpå. Jeg aner ikke hva det er, sier
Phil og peker på sin lille bærbare maskin.

 

– Jeg har bodd her lenge og sett mye, aldri har jeg sett noe slikt, sier Mary Ramsey. Det lyser mildt i de svarte øynene hennes.
En dame av få ord.

 

Eva diskuterer energi med Sylvie, de enes ikke om alt.

 

Evas mobil ligger rolig. Ingen ringer inn.

De lokale er også på puben, og har ikke noe imot turistene som sirkler rundt om sommeren. Selv turistkontoret har de siste
årene brukt kornsirklene i sin markedsføring.

 

– Jeg er litt lei av sirklene. Vet ikke helt hva jeg skal tro om fenomenet, men jeg ser at noen blir lykkelige av sirklene, mens
andre forventer å bli lykkelige. Uansett får det folk til å parkere bilen og gå tur i det flotte landskapet vårt, sier unge Sharyn
Norcliff og tar en øl til.

 

Klokka nærmer seg stengetid på puben. Det er på tide å dra hjem og innse at det blir ingen fersk sirkel i dag.

 

– Jeg ringer dere når jeg hører noe. Da drar vi med en gang, sier Eva og drar til det lille huset hun og tre andre venninner har
leid.

 

Riing: Det er søndag, klokka er 10.00 og mobil min ringer.

 

Eva er på tråden.
- Vi har fått melding om en ny sirkel!

 

Ingen tid å miste. Vi henter Eva, hun har fått et høyt turtall. Kartet er klart. Vi kjører. Eva har drevet med orientering, og det
å kunne lese kart kommer godt med.

 

 

På puben The Barge Inn er det et eget rom

viet kornsirkler. Her er kart hvor alle merkes av.  

Michael Tyler og hunden Bess sier ikke så mye. Eva møter Sylvie Demedfor-Dunne (til venstre), og hun er en ekte croppie.

                             

                                                               

 

Et fransk/engelsk ektepar bruker mange

sommernetter i bilen, det er slik de håper å se en sirkel bli laget. Mannen i bilen sa han hadde sett dette skje en gang. Navnet ville han ikke oppgi.

Oppdager noen en ny sirkel, ringes det kjapt til alle på lista.

             

             

– Det blir ofte lange turer, vi har gått opptil tre timer før vi har funnet enkelte sirkler.


Den som nå er kommet, skal ligge forholdsvis greit til. Men den er på et jorde, og som alltid er det fare for at en sint
bonde kan komme. Eva har ofte snakket seg til adgang og brukt sin sjarm til å bli gode venner med mange, så vi
regner med at det skal gå greit.

 

Bilen parkeres, og Eva er som en hund med los. Hun setter opp en fart vi ikke har sjans til å følge. Som Pip Pip
Stankelbeinene som drar fra Per Ulv.

 

Hun blir en liten prikk i det flere kilometer lange traktorsporet vi må følge for å komme frem til sirkelen.

 

Endelig kommer vi frem. Eva er alene i sirkelen.

– Det liggende kornet er flatt og friskt. I sentrum av formasjonen er kornet arrangert som små reder. Gå og ta, kjenn
på det! Det er helt sinnsykt! Dette her er stort!

 

Eva er i to hundre, hun tar ikke inn noe annet fra verden nå. På toppen av bakken går noen tur med en hund denne
solrike sommerdagen. De kommer ikke ned.

 

– Sjufoldsgeometri! Det er fantastisk!

Senere får vi vite at det også er ellevefolds- og trettenfolds geometri i sirkelen.

 

 – Tror du vi er først?

 – Nei, jeg ser at det er noen som har vært her. Eva fotograferer høyt og lavt.

 
– Kom og kjenn! Du ser det bedre fra lufta at strå som dette ikke står tilfeldig, det har betydning fra mønstret. Så pass
på hvor du går, ikke ødelegg noe. Pass deg!

 

Jeg føler meg som en av hennes elever og lover å gå forsiktig.
 

– Se hvor komplisert dette er. Dette er ikke noe som typiske hoaxere gidder, om du skjønner.

 

Hoaxere er folk som holder ap med croppiene ved å lage kornsirkler, og slike mennesker har croppiene lite til overs for.

 

Evas digitalkamera får jobbe.

Sirkelen er 100 meter i diameter. Vi ser ingen på vei mot sirkelen. Ikke en bonde med en hissig traktor engang. Det er
høyst uvanlig å få være alene så lenge i en ny sirkel. For her ringes det fort.

 

– Se på dette her da! Se hvordan kornet er, mennesker tror at kornsirkler bare dreier seg om flatt korn. Det er byggverk
her, inne i sirkelen. Det er andre gang jeg ser noe sånt. Kornet er tvinnet inn i hverandre, går inn i en snurr og i midten er
det et stående strå igjen. Prøv deg på å lage noe sånt. Gå i kanten av et gjorde og se om du får det til.

 

Eva høres nesten truende ut.

Hun vil ikke høre snakk om at den kan være laget av mennesker. I hvert fall ikke med redskaper for såkalt «mekanisk
nedlegging».

 

– Ta en bunt med korn. Se for deg at noen tråkker ned korn med planke, så vil de treffe på tvers av stråene på samme
sted. Tar du en bunt med korn, løfter opp, vil alle stråene bøye seg akkurat der planken traff hvis du legger press på det.
Så her bør vi sjekke flere steder, men her er det usannsynlig at det har vært brukt en form for mekanisk nedlegging.

 

– Kornet i sirkelen er fremdeles grønt og plantene har et voksbelegg. Ser du det? Se på voksbelegget. Det skal ikke mer
til at jeg riper litt med neglen, så blir det merke. Har kornet blitt lagt ned med planker, vil du finne merker i voksen på mange
steder bortover. Finner du det, er det mistenkelig. Jeg har sett en sirkel som jeg er sikker på er menneskelaget. Men jeg har
også opplevd jorder i Norge, der du synker til ankelen i gjørme når du tar deg ut til sirkelen. Men på det liggende kornet i
åkeren er det ikke en søleklump. Da skjønner du, ok, hvordan skal de ha klart dette?

 

Eva undersøker kornet mer.

– Nå kommer politiet? Fotografen hører en sirene.


– Da blir vi kanskje jagd, sier Eva svært ubekymret.

– Det kan være de kommer etter oss, ikke vet jeg. Da må vi legge oss ned. Det har skjedd før. Det er derfor jeg har gul
skjorte på meg i dag. Jeg har opplevd at en bonde kom etter oss med hagle.

 

Sirenene forsvant. Nå høres helikopterdur. Flere firmaer tjener gode penger på å fly turister rundt. 300 pund for en halvtime
er vanlig, og da rekker du ikke se mye, for sirklene er spredt.

 

Nå kommer det folk fra alle kanter. To av Evas venninner. Og to tyske eksperter: Werner og Andreas har vært her i 14 år,
de vet det meste.

 

Werner er skeptisk, men vil ikke si så mye. Andreas vil vite hvem som ringte, når, og hvilken pilot som så sirkelen først.
All informasjon er viktig.
 

Eva ringer nordmannen som tipset henne. Filmprodusent Terje lager en dokumentar som trolig vises på norsk tv til høsten.
Nå er han er på et seminar om kornsirkler i Glastonbury.
 

- Terje! Det er sju knuter rundt i ring. Fantastisk vakker, en slags spiraloppbygging med korn i midten. Du kan glede deg
veldig til å komme og se. Du får en kjempejobb å gjøre med filmingen her. Da vi kom, så jeg at det hadde nok vært et par
her allerede. Noen har kanskje vært på en tidlig morgentur. Når kommer dere? Dere må skynde dere! Eva er klar i talen.

    

Flere titall sirkler kom i Wiltshire-området
denne
sommeren. En bie kom også.

Denne åkeren hadde bl.a. fått et hjerte. Eva tror sirkelen er menneskelagd, mye nettopp p.g.a. hjertet.

Mange mønstre er sirkler, og sol er et av
mange motiv.

 

 


Irene Lian fra Oslo liker å ligge i sirklene for å kjenne på energien. Etterpå ser hun på
mønsteret.
 

Evas venninne Irene Lian har lagt seg ned i en av sirklene.

– Jeg liker best å føle på energien, å legge meg ned i åkeren. Jeg synes det er vakre, de snakker til alle de som vil høre.

 

Guro K. Parvanova har endelig fått tid til å dyrke interessen sin.

– Jeg har vært interessert i mange år, har tre barn, stort hus, dyr og i det hele tatt. Først nå, den yngste er 18 og flyttet
til Sandnes, kan jeg bruke tid på mine interesser. Jeg kan kjenne energier, jeg kan se energi. Det er en del av bildet.
Skjønnhet, energi. Jeg tar inn helheten, tar detaljene etter hvert.

 

Eva farer rundt. Hun bruker vanligvis flere timer i de nye sirklene. For å forklare hvordan sirkelen kommer, setter hun
sin lit til forsker biofysiker William Levengood fra USA. Det er kanskje unødvendig å si at han er svært omstridt.

 

Han har undersøkt planter og jordsmonn fra over 200 kornsirkler gjennom 12 år. I 90 prosent av sirklene har han funnet
endringer i planter eller jordsmonn. Endringene i plantene klarer han å etterligne ved å utsette dem for svært intens og
kortvarig mikrobølgestråling. Hans teori er at et plasmavirvelsystem står bak. Plasmavirvlene kommer ned fra øvre
atmosfære og tar med seg store mengder magnetisk jern som legges igjen i sirklene. Slike fenomener finnes ikke, mener
Knut Jørgen Røed Ødegaard ved universitetet i Oslo.

 

- Man har lett med ufattelig grundige metoder – mye grundigere enn legfolk ville kunne forestille seg – etter alle slags
fenomener i alle deler av atmosfæren i tiår uten å se noe slikt. I tillegg er det fysisk sett umulig å få en virvel av ladede
partikler ned til bakken. En slik teori er på samme måten som f.eks. jordstråling ren religion og beskriver ikke noe som
virkelig foregår, sier han.

 

Når det gjelder hvordan kornet bøyer seg, sier Røed Ødegaard at det er mange måter å bøye korn mekanisk på, og
dette kan skje meget forsiktig slik at aksene ikke får merker. Naturlige fenomener er selvsagt like ”forsiktige”.

 

Eva på sin side tror ikke sirklene er et rent naturfenomen.

 

– 25 navngitte personer sier de har sett kornsirkler oppstått. Vitnene forteller om baller av vind på dagtid og baller av lys
på nattetid. Søyler eller bølger av lys har også vært observert. Det folk ser som lyskuler, er kanskje det Levengood kaller
plasmavirvler. Det stemmer med den ene gangen man har klart å filme en kornsirkel i det den oppstod. Fire lysobjekter på
størrelse med basketballer tar et par runder over et jorde. Samtidig, på få sekunder, oppstår mønstret. Kornet bare legger
seg ned. Ingen av ekspertene som har analysert den finner tegn på forfalskning, hevder Eva.

 

Eva har selv kopi av filmbiten og bruker den i sine foredrag. Blant annet skal hun ha stand og holde foredrag under
Alternativmessen i Stavanger siste helg i september.

 

Plasmavirvlene lager ikke kornsirklene av seg selv, tror Eva.
 

– Hvordan kan plasmavirvler lage så fantastiske mønstre, hvis det ikke står en intelligens bak?

 

Lyskuler og kulelyn har avgjort ingen intelligens, mener Røed Ødegaard og er ikke imponert over kornsirkelforskningen.
 

– Disse såkalte forskerne finner som regel det de leter etter og søker ikke etter og offentliggjør i hvert fall ikke funn som
ikke støtter deres overbevisning. Reell forskning må skje med et åpnet sinn – først da kan man finne en ekte forklaring på
fenomenene.

 

– Eva, hva ville du si dersom det kom uttrykkelige bevis på at alle sirklene var menneskelaget?
 

– Et vanskelig spørsmål. Hvis det ble bevist at alle kornsirkler var menneskelagde, ville det samtidig bety at hundrevis av
navngitte vitner har løyet om det de har sett, at en masse filmopptak samt publisert vitenskapelig forskning er forfalska.
Det er selvfølgelig teoretisk mulig at en slik massiv desinformasjonskampanje kan ha funnet sted, men med den store
dokumentasjonsmengden som foreligger, ville det innebære en organisert konspirasjon som involverte svært mange
mennesker. Jeg har vanskelig for å ta slike konspirasjonsteorier på alvor.

 

Sjufolds geometri! Det er fantastisk! Sa Eva da hun så sirkelen
første gang. Senere fikk vi vite at det også var elleve- og
trettenfolds geometri i sirkelen.