På besøk i kornsirklene

Begrepet kornsirkler knyttes ofte til UFO-fenomenet, selv om man pr. i dag fremdeles ikke vet hvordan dette helt usedvanlige fenomenet oppstår.

Det har i løpet av de 10 siste årene vært en markant økning både i aktivitet og kompleksitet, og det er Syd-England kornsirklene forekommer hyppigst. "NETI’s utsendte medarbeider" har vært på besøk i området, for å ta årets kornsirkler i eget øyensyn.

Av Signe H. Einseth

Kornsirkelfenomenet er tidligere beskrevet i en omfattende artikkel i UFO-nytt nr. 4 - 1999, det blir derfor ikke gått systematisk inn på de vitenskapelige detaljer her. Artikkelen er en reisebeskrivelse, og en rapport om hva man som "legmann" kan erfare når man drar bort og med selvsyn opplever kornsirklene og omgivelsene rundt dem.

Det er vanskelig ikke å bli påvirket av roen og skjønnheten ved det flate, syd-engelske landskapet, som ligger der med sine enorme åkre, perfekt for kornsirkel-makere!
Det slår meg at de frister som "blanke ark og fargestifter tell..".

Årets kornåkre var allerede da, i slutten av juli 2000, sterkt "prydet". Flere og flere kornsirkler, hver med sitt unike mønster dukket opp etter hvert som bussen tok oss gjennom landskapet. I starten skvatt vi til, ropte ut, og lot oss imponere og begeistre! Etter hvert ble vi nesten litt blaserte: "Å, ja, den ja...". På slutten av turen siger undringen og andaktsfølelsen sterkere inn over en igjen..... "Hva ER dette her for noe? Hvor KOMMER de fra? De er jo rundt en på alle kanter, en ny for hver dag! WHY???!!" Jeg blir nesten irritert.

Vi går ut av bussen. På vår reise er vi innom 6-7 sirkler, dvs. vi er regelrett "oppi" dem. Jeg har lest om emnet på forhånd, sett videofilm, hørt hvor fantastisk de skulle være, hvordan kornet lå sirlig "flettet", om presisjon, og om "hellighet"....

Jeg ble skuffet. Dette var da ikke så imponerende.... Mønsteret var ikke riktig så skarpt at det så ut som om det var "skåret med kniv", slik jeg hadde hørt. Kornet var ikke direkte "bøyd" i en bue slik jeg hadde forstilt meg, men lå liksom "rett ut", i bøy helt nede ved roten. Og hvor var flettingene? Jeg fant bare at kornet lå i kryss over hverandre i to lag, kanskje tre, med det øverste litt på skrå.... Jeg la meg på kne. Der kornet lå i forskjellige retninger, så det ut som det var "delt med kam", men ikke så fryktelig nøyaktig.... Var kornet vissent?... Nei.

Sirkelen var diger. Det var umulig å få noen følelse av mønsteret når man sto inni den. Og den hellige følelsen? Jeg følte ærlig talt ikke noe hellig. "Korn er korn". Jeg ruslet bort til de andre.

I midten av sirkelen sto en gruppe mennesker rundt "energisøylen" som sies å stige opp fra sirkelens sentrum. Jeg la hånden min skeptisk over den. "Hmmm? ...det er ikke mulig... jo, jeg kjente energi!" Merkelig. Jeg tok hånden vekk, og førte den tilbake. Kjente igjen en søyle av varm energi! "Utrolig". Jeg ble forklart at som regel sto det igjen en "bunt" med korn i midten av sirkelen, og her var det som oftest sterk energi i lang tid etterpå.

Vi dro videre til neste sirkel, som ble sagt å være mye svakere energimessig enn den første. Allikevel skjedde det ting i denne sirkelen, som vekket min forundring. En gruppe mennesker satte seg i ring rundt sirkelens sentrum for å meditere.
- En av personene mottok plutselig et budskap "fra oven", og kanaliserte på direkten.
- Etter en stund begynte en annen kvinne, av tydelig indiansk avstamning, å synge utrolig vakkert mens hun satt på kne og bøyde panne og kropp til jorden mens hun sang.
- Noen felte tårer....

Det var tydelig at "noe" satte følelsene i sving hos de tilstedeværende..... - hvilket kanskje kan understøtte, om man vil, teorien om "temporary tempels", dvs. at sirklene tenderer til å åpne opp for spirituelle opplevelser for enkelte personer.

I den siste sirkelen vi besøkte denne dagen var energiene fullstendig kaotiske.
Dette var sirkelen som kalles "The Magnet", for dem som følger med på internett.


© Frank Laumen - "The Magnet", 22. juli 2000

Sirkelen kom den 22. juli, og var 6 dager gammel da vi var der. Ved hjelp av søkevinkler, pendel og naturlig følsomhet, var det klart at energiene gikk med klokken i det ene sentrumet, og mot klokken i det andre. Ved spissene på mønstergruppene i utkanten av sirkelen gikk energien med klokken. Men mellom hver spiss gikk energien mot klokken igjen. (Dette virket besynderlig, og undertegnede måtte prøve selv. Det viste seg å stemme også for en amatør). Personer som var "sensitive", gav uttrykk for at energiene gikk på kryss og tvers, og at de opplevde den som kaotisk.

Sett fra sirkelens innside, så mønsteret ut som det besto av mange "pepperspisser" i økende størrelse, og i stadig større buer utover, hvorpå de innerste små gruppene var laget med stor presisjon, og besto av bare 10-12 aks. (!) Mønsteret virket komplisert selv fra innsiden, og sirkelen var mesterlig laget. Sirkelens mønster var helt utrolig sett fra oven, og gjorde dypt inntrykk på oss alle.

Reisen inkluderte andre severdigheter, og vi var innom kjente landemerker som Stonehenge, Avebury, Silbury Hill og Lands End, - samt på hjemveien en noe mindre stensirkel, St. Michaels Mount, og St. Michaels Church. Noen av disse hellige oldtidsstedene er over 5000 år gamle, og det hevdes at de fortsatt innehar en spesiell kraft, som settes i sammenheng med kornsirkelfenomenet.

På vår vei mot Salisbury kjørte vi innom pub’en "Barge Inn" - stedets lokale "vannhull", som fungerer som en slags "sentral" for kornsirkel-aktiviteten i dette området, og hvis oppslagstavle etter hvert er blitt berømt. Vi plukket ut de nærmest beliggende sirklene, og snirklet oss frem på smale veier som ikke var tiltenkt store turistbusser. Vårt neste besøk var i "Rosetten", under Milk Hill, ved "den hvite hesten" i Alton Barns. 

Det tok oss 20 minutters rask mars gjennom en og samme åker å nå sirkelen! Det sier litt om dimensjonene.
Sirkelen kom 1. juli, og var altså 4 uker gammel, men energiene ble sagt å være godt merkbare fremdeles.

Mørke helikoptere passerte på himmelen over oss, men på en helt naturlig måte. Jeg følte ikke noe truende ved dette, slik det antydes
Jordene blir overvåket, bl.a. for å kartlegge nye sirkler.

Det vi vet med sikkerhet, er at f.eks. fotograf Steve Alexander, Lucy Pringle og andre som sirkler over åkrene for å ta sine bilder - til videofilmer, bøker, kalendere, årbok og til internett, ikke benytter sorte helikoptere.

("So.....who are they, anyway?)


   "Rosetten", Milk Hill, Alton Barnes - 1.  juli 2000

Vår neste sirkel var "ny av dagen", og var rapportert inn ca. kl 09:30 samme morgen. Her fikk vi oppleve den jomfruelige følelsen ved å gå inn i en helt fersk kornsirkel. Personlig syns jeg denne følelsen blir overdrevet, men kanskje sier det litt om nødvendigheten av årvåkne sanser for å oppfanger detaljer. Mange ser på turistene som "vandaler", som ufølsomt tråkker inn på hellig grunn. Reisefølgets "åndelige kontaktperson" mottok allerede tidlig en kanalisering i denne sirkelen. Budskapet ble sagt å komme fra Pleiadene, og lød bl.a.: "Vi er her for å hjelpe dere å huske hvem dere egentlig er. Husk også at kraften er mye sterkere enn dere tror." Jeg lurte på om dette ble tolket som om denne sirkelen var laget av Pleiadere. Personen som kanaliserte mente at "de nok hadde vært sterkt medvirkende ved dannelsen".

På himmelen over oss så vi de mørke helikopterne. Til tross for at klokken bare var nærmere ett, var det allerede folk på plass med filmkamera, og lange stenger i utkanten av sirkelen fortalte oss at her var det blitt filmet fra oven. Kameramannen var overraskende nærgående, og zoomet direkte inn mot ansiktene våre. På vår henvendelse om hvem de var, og hva de filmet, fikk vi ingen svar. Holdningen deres var relativt uvennlig, og det ble kun replisert med kontraspørsmål tilbake. De var interessert i å vite konkret hva vi opplevde i sirkelen, hva vi hadde fått kanalisert, og hvordan vi mente å nyttiggjøre denne informasjonen. Vi fikk en ubehagelig følelse.

Noe lengre bort lå en kvinne granskende på kne, mens hun forsiktig løftet på kornet her og der. Overrasket konstaterte vi at det var forsker, forfatter og foredragsholder Linda Moulton Howe. Hun kunne fortelle at den neste kornsirkelen vi hadde på programmet allerede var avslørt som falsk, og at de visste hvem som hadde laget den. Hun anbefalte oss imidlertid å dra og se på den, fordi det ville være god læring for oss. Beklageligvis var vi derved ikke lenger objektive, og fikk ikke testet om vi ville greid å oppdage forskjellen. Uflaks!

Hele reisefølget var imidlertid ikke klar over dette, og jeg registrerte kommentarer som: "Neimen... Hva er det som har skjedd her da?" og "Jøss, dette er jo bare rot". Gruppens healer strevde med å finne logiske forklaringer på hvorfor energibildet var så vanskelig å få tak på. De fleste kjente ikke energier i det hele tatt i sirkelen, søkevinkler ga ikke utslag, og pendelen hang rett ned. Personlig så jeg ærlig talt ikke stor forskjell, bortsett fra at den virket helt "død". Jeg syns også kornet lå rotete på bakken, og det som sto oppreist var mange steder tjafsete og uryddig. Men jeg er overbevist om at her er det er lett og la seg lure, og at man skal ha temmelig god innsikt for å klare å skille de falske fra de ekte. (Sirkelen ligger i Blacklands, Calne, i Wiltshire, og ble rapportert 30. juli).

For dem som betrakter kanaliseringer som en naturlig del av vår virkelighet, kan jeg ta med at på spørsmål om hvorvidt sirkelen var ekte, ble følgende svar mottatt: "Det er ikke viktig. Det som betyr noe er hvordan dere reagerer på kornsirklene. Men denne sirkelen er mer fysisk enn de andre". Orakel-svarenes tid er altså ennå ikke forbi.... Hvorfor kan man ikke bare få ja eller nei?

Som "novise" på området, beklager jeg i ettertid at jeg ikke tenkte på å gjøre visse enkle tester, f.eks. sjekke hvorvidt mobiltelefonen funket i og utenfor sirklene, eller om armbåndsur og kameraer oppførte seg normalt. Det eneste vi har fått rapportert, er at et armbåndsur som drives ved hjelp av en mekanisk arm, nå ligger 5 minutter foran riktig tid, mens den før har saknet med 2-3 minutter i døgnet.

Ved hjelp av lupe kunne jeg muligens ha sjekket node-hull, men dette ble altså ikke gjort. Det er vel uansett usikkert hvor stor vekt man kan legge på slike amatørmessige og "uvitenskapelige" observasjoner.

Tilbake i Glastonbury ble det tid til å rusle litt rundt i en sjarmerende by, og bearbeide de mange sterke inntrykkene. Glastonbury er i seg selv en opplevelse, og fremstår som et "alternativt sentrum" der man kan finne både ro i sinnet og åndelig påfyll om man vil. Byen har lenge vært et sentrum for områdets hellige oldtidssteder, og har tiltrukket spirituelt søkende mennesker i årtier. Kornsirkler er liksom ikke et "mysterium" her nede, men helt dagligdags.

Reisen inkluderte også den 3 dager lange kornsirkelkonferansen "Glastonbury Symposium 2000", ledet av de kjente kornsirkelforskerne Karen Douglas og Andy Thomas. Internasjonale foredragsholdere orientere innenfor ulike områder, alle knyttet til kornsirkel-fenomenet.

Steven Greer var representert, men hadde kun 1 time til disposisjon. Han hevdet at kornsirklene ble skapt ved bruk av jordens egen gravitasjon, som på en måte "trakk" kornet nedover, i tillegg til bruk av ytre krefter ovenfra. Han avsluttet med å presisere at CSETI fortsatt var fast bestemt på å gjennomføre den tidligere annonserte avsløringen av UFO-fenomenet, og at datoen nå var satt.

Både Karen Douglas og Linda Moulton Howe holdt glitrende foredrag med særdeles interessant bildemateriale.

Fokus bør også holdes på den nederlandske foredragsholderen Eltjo Haselhoff, forsker med master of science og doktorgrad i fysikk, samt spesialist på "high power laser physics". Han har bl.a. arbeidet 1 år ved Los Alamos Laboratories, USA, som spesialist på "free-electron lasers" og "high current electron beam accelerators". Denne unge mannen forsker på kornsirkler på fritiden, og han kalte foredraget sitt: "Challenging the Scientists". Og det var virkelig det han gjorde.

Hans forskning på kornsirkler omfatter bl.a. kartlegging av sirklenes komplekse geometri, Hawkins teoremer, tilfeldighet, dehydrering, bakterietester, nodelengde-måling, elektromagnetisk- og radioaktivitets-test, samt tilstedeværelse av lysfenomener- (og varme) i sammenheng med tilsynekomst av kornsirkler. 

Eltjo Hazelhoff har nå fått antatt en artikkel i Science *, den mest prestisjetunge av vitenskapelige journaler, der 95% av artiklene blir avvist. Science har brukt ½ år på å gjennomgå forskningsmaterialet hans.

Konklusjon: De vitenskapelige kretser aksepterer nå at blå lyskuler er medvirkende i skapelsen av kornsirkler! (Jeg fikk i samtale med Haselhoff bekreftet at jeg hadde oppfattet dette 100% riktig). Dette er intet mindre enn revolusjonerende forskning, og vil, som han nøkternt sier, bestå "inntil noen beviser det motsatte".

Hans artikkel kommer i sept./okt./nov.nr. av Science.

Følg med!

---------------------

* Haselhoffs artikkel ble trykket i Fysiologia Plantarum, ikke i Science, red.anm.